UiO-student p? femte generasjon: – Det er flere likheter enn forskjeller

Tretti ?r har g?tt siden Petter Meyer (50) var student ved Universitetet i Oslo. N? er det s?nnen Mathias Meyer (23) som vandrer i gangene p? Blindern. Begge har opplevd at de g?r der sammen med studenter som vil noe – med livet sitt og med faget sitt.

mennesker, far, s?nn, smil

Hva er forskjellen p? studentlivet i 1990 og i 2022? Mathias Meyer (23) og pappa Petter Meyer (50) sammenligner sine erfaringer fra Universitetet i Oslo.

– Mathias er student ved Universitetet i Oslo p? femte generasjon, s? vidt jeg har oversikt over. Jeg begynte der selv i 1990, min mor i 1961 og min bestefar p? begynnelsen av 20-tallet. Faren hans igjen var prest og fikk sin utdanning p? 1800-tallet.

Vi befinner oss hjemme hos Petter Meyer p? Frogner i Oslo. Ikke bare for ? mimre tilbake til fordums studietider, men for ? snakke om hvordan Petter og s?nnen Mathias opplever deres respektive ?r p? Blindern. Hva er forskjellig? Hva er uforandret?        

50-?ringen driver sitt eget rekrutteringsselskap og har bakgrunn i psykologi og pedagogikk, mens Mathias studerer samfunns?konomisk analyse p? ?r fire av fem.  

– Vil det komme en generasjon til? sp?r Mathias lurt.  

Petter humrer.  

– Det m? jo du svare p?! Jeg skal i alle fall ikke legge meg opp i det.  

Med Blindern i blodet  

Mathias Meyer er et ekte barn av studentmilj?et p? Blindern. 23-?ringen ble f?dt mens begge foreldrene studerte ved Universitetet i Oslo. Han gikk i barnehage p? campus og vokste opp p? studenthybel p? Sogn.

– Mange forbinder nok livet p? studenthybel med det ? flytte for seg selv for f?rste gang. N?r jeg bes?ker venner som bor p? Sogn n?, f?ler jeg egentlig mest nostalgi og f?r barndomsminner tilbake.  

Meyer senior husker tiden ved Blindern fra 1990 til 1997 som en god tid, med likesinnede folk, idrettstilbud og store gr?ntarealer. Et ?kosystem, som han kaller det. Den viktigste grunnen til at han gikk for psykologi og pedagogikk handler imidlertid om en dragning mot filosofiens tiln?rming til kunnskap.   

– Grunnen til at jeg valgte Universitetet i Oslo fremfor en annen utdanningsinstitusjon, handler om at jeg synes et godt sp?rsm?l er bedre enn et godt svar. At ikke du har to streker under svaret, men m? diskutere deg fram til hva som er rett – det syns jeg er givende. 

Da Mathias gikk ut av videreg?ende, etter ? ha fordypet seg i realfag, visste han ikke helt hvor veien bar videre.  

– Det var s? mye jeg syntes var spennende. Men da jeg var i milit?ret, fant jeg ut at det var noe som het samfunns?konomisk analyse ved Universitetet i Oslo – en linje med mye historie f?r min tid, som jeg ?nsket ? v?re en del av.    

Flere likheter enn forskjeller 

Livet ved universitetet har selvsagt forandret seg en hel del over tid. I det minste om vi skuer langt nok tilbake.  

– Bestefaren min, som studerte juss for 100 ?r siden, fortalte meg at de hadde eksamener som varte i 12 timer. De fikk servert en varm middag midt under eksamen, forteller Petter Meyer.

Den kanskje mest sentrale forskjellen mellom studiehverdagen til far og s?nn, handler naturlig nok om en teknologi som har snudd opp ned p? de fleste sider av livene v?re de siste 25 ?rene: internett.  

– Da vi skulle melde oss til exphil og exfac var det en hel dag med venting i en bygning sammen med andre studenter. Det samme med studiel?n – da m?tte vi m?te opp fysisk og signere papirer, sier Petter.  

Han mener likevel det er flere likheter enn forskjeller.

– Essensen i ? studere ved et universitet – at du ?nsker ? bli opplyst, l?re ? tenke selvstendig og stille sp?rsm?l ved ting – har nok ikke forandret seg nevneverdig siden slutten av 1800-tallet.

– D?nn seri?se studenter som vil noe  

En klassisk fordom mot en akademisk utdanning og den typiske UiO-studenten har v?rt at hen surrer rundt i ?revis p? Blindern, uten noen overflod av verken m?l eller mening, og til slutt sitter igjen med en lite matnyttig bukett av faglige kombinasjoner og retninger.  

Petter Meyer deler ikke inntrykket.

– Alle husker vel noen surrebukker som bare var der, ?r etter ?r, men mitt inntrykk av Universitetet i Oslo er egentlig det motsatte. Dette er d?nn seri?se studenter som vil noe – med livet sitt og med faget sitt.

Temaet og tankerekken leder rekrutteringslederen mot en annen sannsynlig forskjell mellom sin egen og s?nnens tid p? campus – en som f?rst og fremst dreier seg om mentalitet og tids?nd.

– Jeg opplevde aldri noe fokus p? gründervirksomhet ved universitetet tidlig p? nittitallet. De fleste jeg studerte sammen med endte opp i offentlig sektor. Det kommersielle var liksom litt fy-fy.

– N?r du nevner det, er det faktisk noen studiekamerater av meg som allerede snakker om ? starte opp noe eget, sier Mathias.

–?Ja, det har garantert endret seg. Det ? tjene penger p? kunnskap eller ? selge kompetansen sin ble nesten sett litt ned p?. Der tror jeg det er en stor forskjell i dag.  

Smaken av voksenlivet

En annen seiglivet myte om Universitetet i Oslo, Blindern og hovedstaden generelt, er at det kan v?re vanskelig ? komme tett innp? folk. Ting er st?rre, tempoet er kjappere, det skjer mer.

– Jeg har vokst opp i Oslo, s? jeg er vant til et bredt spekter av interesser og aktiviteter som man nok m? ta litt initiativ for ? finne. N?r jeg snakker med folk som studerer ved universiteter i mindre byer, er det litt mer str?mlinjeformede tilbud der. De g?r p? det som er tilgjengelig, men mangler kanskje noe av den valgfriheten som forbereder deg p? voksenlivet, sier Mathias.

– Ved Universitetet i Oslo er det foreningsdager der du kan treffe mange av de foreningene som er der. Oslo er kanskje liten i et globalt perspektiv, men jeg blir stadig overrasket over hvor mye forskjellig byen kan tilby.

Ut av pandemien

P? grunn av koronapandemien har imidlertid tilbudene i byen g?tt p? sparebluss de siste par ?rene – et faktum Mathias ikke bare kjenner p? som student, men ogs? som styreleder for Moderat Liste ved Studentparlamentet og som leder av Fagutvalget for Samfunns?konomi.

– F?r korona fikk vi mye mer gratis – folk var engasjerte og m?tte opp. N?r ikke du m?ter folk p? campus, krever det nye m?ter ? treffe dem p?. Vi har blitt tvunget til ? tenke nytt om hvordan vi kan n? ut til og rekruttere studenter, finne ut hva de verdsetter og f? dem til ? v?re med p? oppleggene vi arrangerer.

Med studiestart i 2018 har Mathias opplevd et f?r og et etter n?r det kommer til restriksjoner, sosial distansering, kohorter og andre dyptgripende festbremser for en ung generasjon.

– Vi som startet studiene f?r pandemien, f?ler et ekstra ansvar for ? videref?re tradisjonene og aktivitetene vi hadde stor glede av f?r korona, n?r ting er tilbake til det normale.

Han kikker bort p? faren.

– Mange av studentorganisasjonene ble jo startet av din generasjon. For meg er det viktig at de som kommer etter oss f?r verdsette alle de tingene som vi har tatt for gitt.

Publisert 4. feb. 2022 12:48 - Sist endret 10. mai 2022 17:02