– Kom hit med gl?d og kunnskapst?rst og hjelp oss ? forandre verden

Halvor H?en Hval forsker p? hvordan vi kan utvikle sterkere og gr?nnere batterier til bruk i mobiler, datamaskiner og elbiler. Ogs? underviser han f?rste?rsstudenter i realfag og kjemper for klimaet.

Forsker med briller bak en rekke oppstilte batterier foran lilla bakgrunn i fotostudio

Halvors batterier har h?y spenning. Det gj?r dem lettere og mer effektive. Foto: Scream/UiO.

Make batteries safe again!

Da elever i videreg?ende skole jobber for Operasjon Dagsverk (OD) i 2019, gikk overskuddet til barn som jobber i koboltgruvene i Kongo. Her utvinnes mesteparten av verdens kobolt, en  av de mest sentrale ingrediensene i oppladbare batterier.

– De som jobber i gruvene risikerer liv og helse for litiumbatteriene vi bruker i mobiler, PC-er og elbiler, sier doktorgradsstipendiat Halvor H?en Hval (28). 

– Visste du at det trengs opp mot 20 kg kobolt for ? lage et godt elbil-batteri? Det er uetisk, og ikke minst dyrt, mener Halvor.

En annen utfordring med dagens elbilbatterier er at de er utrolig tunge. Et lettere batteri har den fordelen at bilene blir lettere og kan kj?re lengre med samme mengde str?m. Halvors batterier er uten kobolt og har h?y spenning. Det gj?r at batteriene kan v?re lettere, men fortsatt effektive. Utfordringen er ? gj?re dem effektive og trygge nok.

– Jeg jobber med teknologi for ferge- og bussbatterier. Derfor er det viktig at alt er helt trygt f?r det kommer ut p? markedet.

LES OGS?: Zara studerer kjemi og elsker lukten av lab

Kjemi og programmering

Da Halvor skulle velge studium, visste han ikke om det var kjemi eller fysikk han syntes var mest spennende. Derfor gikk han for et studieprogram som kombinerte de to fagene, nemlig Materialvitenskap. Det han ikke l?rte var programmering. 

I dag l?rer alle nye realfagsstudenter ved Universitetet i Oslo, programmering. Det er en del av universitetets storsatsing p? databeregninger i utdanningen. 

– Jeg driver og l?rer meg det n? – p? doktorgraden, men jeg skulle ?nske jeg hadde l?rt det f?r. Det er et nyttig verkt?y. G?y er det ogs?.

H?en forklarer hvordan kjemikere og realister som er gode p? databeregninger utnytter at datamaskiner stadig blir sterkere. De ser ogs? p? muligheten til ? bruke maskinl?ring og kunstig intelligens til ? effektivisere jakten p? nye materialer.

– Det er slik vi m? jobbe. Det kan v?re ganske kreativt, poengterer Halvor.

– Datakjemikerne kommer opp med nye muligheter for ? sette sammen atomer til nye materialer, og s? er det opp til oss eksperimentalister ? teste om det fungerer p? ekte.

SE FILM: Slik revolusjonerer databeregninger studiehverdagen ved Universitetet i Oslo

Underviser f?rste?rsstudenter

Halvor underviser f?rste?rsstudentene i fag som kombinerer teori og laboratoriepraksis.

– F?rst er det forelesninger, og senere i semesteret f?r studentene teste ut det de har l?rt p? laben. Slik l?rer de stoffet best, smiler Halvor.

Han forteller at det er vanlig at doktorgradsstipendiatene veileder studentene p? kjemilaben.– Studentene jobber to og to, og s? er vi tre-fire stipendiater som g?r rundt og hjelper til. Han er opptatt av at studentene skal ha kort vei til de som underviser og det er ikke uvanlig at studenter inviteres til ? bidra i forskning.

– Det kan v?re en kickstart p? den akademiske karrieren, sier Halvor.  

H?per p? fornybar revolusjon

Halvor har alltid brydd seg om milj?et rundt seg, men etter hvert som han er blitt eldre, har perspektivene blitt st?rre og bredere:

– Jeg fikk en liten s?nn i fjor, smiler Halvor stolt. – Og plutselig ser verden og framtida helt annerledes ut.

– Det er ganske dystert, hvordan det kan g? hvis vi ikke greier ? stanse den negative utviklingen og f? til en gr?nn revolusjon. Jeg tenker ikke s? mye p? hvordan klimaet blir n?r jeg blir gammel, men n?r s?nnen min og hans barn blir gamle.

 Tror du vi greier det?

– Jeg h?per virkelig det. Det er det jeg jobber for. Politikerne m? ogs? skj?nne at det er alvor og at de ikke bare kan tenke fire ?r fram i tid. Realisten synes det er vanskelig:

– Det er s? mye grums p? nettet n? – s? mye fake news. Jeg vil s? gjerne at ungdommen skal vite at vi er mange voksne som ogs? vil gj?re verden bedre. Jeg orker kanskje ikke alltid ? ta opp kampen i kommentarfeltene, men jeg er med og demonstrerer, og s? forsker jeg p? batterier for ? bidra til en gr?nnere framtid.

De nye studentene skal f?le seg inderlig velkomne:

- Kom hit med gl?d og kunnskapst?rst og hjelp oss ? forandre verden, avslutter han.

Synes du denne saken var spennende?

Bli kjent med v?re studieprogrammer i realfag og teknologi. Husk s?knadsfristen 15. april.

Emneord: bli student, realfag, teknologi, programmering, databeregninger, batteriteknologi
Publisert 9. jan. 2020 14:09 - Sist endret 10. mai 2022 17:02