Podkast: Hvorfor har Sverige og Norge h?ndtert pandemien s? ulikt?

- Individualismen st?r sterkt i Sverige. Det er lite tradisjon for at staten blander seg inn i hvordan den enkelte lever sitt liv. I Norge er det et sterkere ?vi? og mindre sperrer for statlig innblanding, sier Cathrine Holst. Sammen med Jostein Askim diskuterer hun norsk og svensk h?ndtering av pandemien i denne episoden av podkasten Universitetsplassen.   

To forskere ved Forkningsparken

Mer frivillighet i Sverige: -  Vi kan faktisk si at svenskene i st?rre grad enn oss nordmenn har lagt frivillighet til grunn for ? avhjelpe koronapandemien, sier Jostein Askim. B?de han og Cathrine Holst forsker p? svensk og norsk h?ndtering av pandemien. (Foto: Gro Lien Garbo/ UiO) 

- Man snakker gjerne om at Sverige har en statsindividualistisk ideologi, der man kombinerer en sterk stat, som skal muliggj?re frie liv og autonome liv for individet. Staten skal ikke blande seg inn i hvordan individene lever livet, men gi borgerne tillit og frihet. I Norge har vi mer tradisjon for at politikerne kan blande seg inn. Under koronapandemien har det spilt seg ut som ?vi?, hvor vi i Norge st?r sammen og har en dugnad, sier Cathrine Holst, som er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. For tiden forsker hun p? svensk og norsk h?ndtering av pandemien – og ekspertenes roller. 

- I Sverige har de en helt annen smittevernlovgivning enn i Norge og en langt h?yere terskel for ? sette inn p?bud og forbud enn det det norske lovverket har. Den svenske smittevernloven og tankegodset bak legger et mye h?yere ansvar p? enkeltindividet enn i Norge. Det er en grunnleggende holdning som har vist seg under h?ndteringen av pandemien, sier Jostein Askim, som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og som forsker p? b?de norsk, svensk og dansk politisk h?ndtering av pandemien. 


- Hva har dere merket dere mest under h?ndteringen av pandemien?

- Det har kommet veldig tydelig fram b?de i Norge og i Sverige hvor viktige ekspertene og fagekspertisen har v?rt. Vi h?rer ofte at vi lever i en tid med postfakta og konsulentenes inntog i offentlig politikk, men pandemien er en p?minnelse om at ekspertene betyr veldig mye, sier Cathrine Holst.

- Det er verdt ? merke seg at det ikke er tilfelle, som mange i Norge har inntrykk av, at svenskene har latt det st? til og latt pandemien brenne gjennom samfunnet. De har, som oss, v?rt i krisemodus i over ett ?r. I strategien de la i april for ett ?r siden og fortsatt f?lger, er intensjonen ? flate ut kurven og ? unng? ? overbelaste helsevesenets kapasitet. S? strategien har v?rt ganske lik i Sverige og i Norge. Det er de konkrete tiltakene som har v?rt forskjellige, sier Jostein Askim.

Den svenske modellen - og den norske

Ansiktet utad: Anders Tegnell, som er fagdirekt?r for Folkehelsemyndighetene i Sverige har frontet koronapandemien og tiltakene p? pressekonferanser. (Foto: NTB/ Scanpix) 

-  I Norge har vi hatt inntrykk av er det er denne byr?kraten - Anders Tegnell - en fagdirekt?r i det svenske helsedirektoratet- Folkehelsemyndighetene- som sitter og bestemmer den svenske koronastrategien. Han var jo ansiktet utad i mye av 2020, men h?ndteringen tok jo utgangspunkt i et lovverk som var vedtatt i helt vanlige, demokratiske prosedyrer. Den svenske regjeringen hadde h?ndteringen oppe ukentlig. Poenget er bare at den samme regjeringen stod fast ved det den svenske modellen – at forvaltningen i det daglige i mye st?rre grad fronter politikken utad mot samfunnet. Det er det vanlige i Sverige. Og slik har det ogs? under pandemien, sier Askim.

I Norge har det v?rt flere ansikter utad. Statsminister Erna Solberg og helseminister Bent H?ie og andre medlemmer av regjeringen har gjerne delt scenen p? pressekonferanser med direkt?r for Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg og direkt?r for Helsedirektoratet Bj?rn Guldvog, med flere.

- Norske politikere har opptr?dt litt strategisk. N?r det har passet dem har de sagt at de har fulgt faglige r?d. Av og til har de gjort det, og av og til ikke. Det st?r politikerne fritt ? f?lge faglige r?d, eller legge dem til side, men n?r de sier at de f?lger r?dene, kan det v?re lurt ? kikke dem etter i kortene og se om det faktisk er tilfelle, sier Holst.

Sier mest om rollene

 - Kanskje det har v?rt litt bekvemt for den svenske regjeringen ? skyve Anders Tegnell foran seg?

-  N?r man lar et niv? under politisk ledelse ta seg av mest mulig av helhetsvurderingen, s? kan man kanskje tenke at jobben blir lettere for politikere, men om det er tilfelle i denne h?ndteringen vet jeg ikke. En enkelt stemme fra helsemyndighetene kan jo fortsatt kun ta hensyn til de helsemessige sidene. De ?konomiske konsekvensene og de juridiske som handler om folks bevegelses- og ansamlingsrett kan politikerne ikke forvente at ?verdens beste medisinske ekspert? kan mye om. At en embetsperson gjennom mye av pandemien har frontet myndighetene i Sverige sier noe om statsapparatet i Sverige - sammenliknet med i Norge. Jeg tror det prim?rt er det vi skal trekke ut av det, sier Askim.

-  Hvis vi kan snu p? det, s? tror jo jeg at norske politikere og statsr?der og statsministeren har hatt et veldig behov rett og slett for ? v?re til stede p? disse pressekonferansene. De har ?nsket ? snakke til dette dugnads- ?vi?-et p? en ganske direkte m?te. Svenske politikere - med utgangpunkt i den svenske statsindividualismen -  har ikke hatt dette behovet, sier Holst. B?de hun og Askim mener at vi ogs? i Norge er klar ? legge vekk dugnads-ordet for en stund.

Sammen p? scenen: I Norge har det alltid v?rt flere, som har frontet koronatiltakene p? pressekonferanser. Her statminister Erna Solberg med heleminister Bent H?ie, direkt?r for Helsedirektortatet Bj?rn Guldvog og direkt?r for Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg.(Foto: NTB/ Scanpix) 

- Jeg tror dugnadsmetaforen fungerte veldig bra i begynnelsen, men n? tror jeg mange er lei av den. I Sverige ville den ikke fungert. Dugnad er jo noe man gj?r i nabolaget og sivilsamfunnet -  ikke noe staten setter i verk. Det er en uh?rt innramming ut fra den statsindividualistiske ideologien i Sverige og ikke en metafor som hadde ?pl?yet noe? i Sverige, heller ikke i den f?rste fasen, sier Holst.

Svensk egeninnsats - uten dugnadsp?legg

- Vi kan faktisk si at svenskene i st?rre grad enn oss nordmenn har lagt frivillighet til grunn for ? avhjelpe koronapandemien. Vi nordmenn har jo tross alt hatt p?bud og forbud. Svenskene har hatt r?d og retningslinjer. S? den frivillige innsatsen - egeninnsatsen - har v?rt en viktigere faktor i Sverige enn i Norge, sier Askim.  

- For Norges del - n?r vi en eller annen gang kommer over i en normalsituasjon - s? h?per jeg vi kan slutte med denne dugnadsliknende retorikken og dette veldig sterke norske ?vi?-et om at vi alle er i samme b?t og mener det samme om alt hele tiden. Det tror jeg ikke er bra det politiske systemet. Vi trenger enda mer opposisjon og ideer om at folk har ulike begreper om det gode liv, sier Cathrine Holst.


Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, ofte sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.

Du finner podkasten i alle podkastapper, for eksempel Apple podcasts og Spotify

Lytt til flere episoder av Universitetsplassen, for eksempel disse, som ogs? handler om pandemien: ?Hva gj?r koronapandemien med v?r opplevelse av tid?? , ?Etikk og vaksinasjon?,  ?Pandemien preger gravide? og ?Pandemiens pris?

 

Av Gro Lien Garbo
Publisert 4. mai 2021 08:33 - Sist endret 4. mai 2021 10:44