德州app下载ens vikeplikt

Arbeidet med ? utvikle de koronavaksinene som n? beskytter oss startet f?r samfunnet f?rste gang ble stengt ned. En m?ned etter at de f?rste gruppene av pasientene ble syke var koronavirusets genom med 30 000 nuklotider identifisert, sortert og lagt ut digitalt. En ny type 德州app下载, basert p? mRNA-molekyler og teknologier, er blitt et viktig forsvarsverk som dessuten trolig vil kunne m?te nye mutantviruser med LEGO-aktige ?plug and play? tiln?rminger. F?rst publisert i Khrono p? nytt?rsaften. Ikke mindre aktuell n?.

Bildet kan inneholde: himmel, bygning, vindu, fasade, by.

Regjeringens langtidsplan for forskning og h?yere utdanning er et av de viktigste strategiske virkemidlene i kunnskapspolitikken. Planen revideres hvert fjerde ?r, og neste plan skal legges frem i oktober 2022. Universitetet i Oslo utarbeidet v?ren 2021 posisjonsnotater som tydeliggj?r faglige utviklingstrekk og retning for framtidig forskning og utdanning. Du kan lese v?re innspill her. Kampen for a? sikre gode rammer for grunnleggende forskning og for sterke, uavhengige akademiske institusjoner har vi ikke r?d til ? tape.

Uten ti?r av langsiktig grunnleggende forskning hadde dette ikke v?rt mulig.

Sitatet fra Dr. Stanley Plotkin er tatt fra TIME magazines artikkel om 2021 Heroes of the year: The miracle workers. Her beskrives kampen til forskere som har jobbet dedikert og intenst med mRNA som basis for 德州app下载 i mange ti?r, om deres fremskritt og tilbakeslag, om avslag p? s?knader om finansiering og om gjennombrudd. Artikkelen identifiserer den intensitet, ut?lmodighet og dedikasjon som kjennetegner mange av de beste forskerne og forskermilj?ene - ?A sense of urgency?. Dette er ikke et enkelt og sjeldent eksempel, men ett av mange eksempler p? betydningen av den langsiktige grunnleggende forskningen. Ut av denne vokser kunnskapen vi trenger n?r en krise vi ikke har forutsett treffer oss.

德州app下载sbasert kunnskap har utgjort en viktig del av v?r beredskap i m?tet med pandemien, og kan hjelpe oss ogs? n?r neste krise treffer. Derfor m? samfunnet investere i forskning og ogs? i forskning som kan virke mindre relevant i et samtidsbilde. Verken politikere eller forskningsledere/byr?krater kan forutsi hvilken kunnskap vi trenger i et lengre perspektiv. Vi var ?heldige? med viruset som n? sprer seg raskt. Vi visste mye om det. Vi kunne ha blitt truffet av en biologi vi i langt mindre grad forst?r. Pandemien har dessuten med all tydelighet vist at vi trenger solid kunnskap langt utover biologien og det medisinske.

Truslene mot den langsiktige grunnleggende forskningen er v?r st?rste bekymring. En trussel som ikke skyldes beslutningstakernes mangel p? forst?else for forskningens nytte, men som snarere oppst?r i m?tet mellom mange, ulike og hver for seg fortjenestefulle politiske ?nsker og m?lsetninger. Vi er redd forskningen er i ferd ? f? vikeplikt i m?te med andre hensyn. Ideen om politisk vikeplikt er hentet fra Mari Teigens og Hege Skjeies studier av likestillingsfeltet (1), men vikepliktsfenomenet er like relevant for det vi n? ser konturene av i forskningspolitikken. Hensynet til den grunnleggende forskningen settes i andre, tredje eller fjerde rekke.

Vikeplikt for det ?nyttige? handler om balansen mellom tematisk forskning, missions eller samfunnsoppdrag og den frie forskningen som vurderes basert p? kvalitet, n?r nasjonale og internasjonale forskningsr?d skal finne den rette balansen innenfor forsknings- og innovasjonspolitikken; for balanse er n?dvendig. Det samme er ? ha forst?else av den grunnleggende forskningens egenverdi. Som J.G. March (2018: 227) spissformulerte det ?research is not an investment; it’s a testament? (2). Vi er redd for en gradvis svekkelse av finansieringen av den frie forskningen gjennom kutt til institusjoner og omfordeling mellom ulike deler av forskningssystemet; i Norge og i Horisont Europa. Sektordepartementene kommer med finansiering som har tematiske bindinger til de som skal viderefordele midler. Det er forst?elig nok, men at det er f?rre sterke bindinger som sikrer den grunnleggende forskningens andel er et tankekors. Vi savner en forpliktende fort?yning av finansiering for grunnleggende forskning.

Vikeplikt for sikkerhetspolitikken handler om forskningens globale natur. Jo, vi skal selvf?lgelig ivareta v?rt ansvar for ? vurdere sikkerhetsrisikoen knyttet til v?re forskningsprosjekter. Samtidig m? vi evne ? 德州app下载e forsker til forsker globalt. Sikkerhets- og utenrikspolitiske premissers kan ikke i for utstrakt grad bestemme hvem man 德州app下载er med, i hvilke land og p? hvilke felter. Dette kan, hvis denne type reguleringer utvider sitt nedslagsfelt, f? betydelige ikke-intenderte effekter som legger press p? akademisk frihet og kunnskapens utvikling.

Likeledes kan dette komme til ? overstyre behovet for internasjonalt 德州app下载 utenfor NATO-omr?det og Europa p?krevd for ? m?te b?rekraftsagendaen. V?re lokale samfunnsutfordringer er ofte globale. De globale treffer hver krik og krok av verden raskere enn vi liker. Fjor?rets vinner av Nobels fredspris, David Beasley, var tydelig b?de i r?dhuset og i aulaen i desember. Konflikter, klima, covid utgj?r en ?perfekt storm? som sender millioner av mennesker ut i krise med sult og d?d. Afrika vil om f? ?r ha verdens st?rste og yngste befolkning. Samtidig vil klimakrisen kunne gi massivt behov for migrasjon. Vi m? evne ? samhandle b?de med ikke demokratiske og mindre stabile nasjoner. Og om ikke av humane og medmenneskelige grunner, s? av rent egoistiske grunner .. var Beasleys budskap.

Vikeplikt i personalpolitikken handler om presset for ? gj?re universiteter til en arbeidsplass akkurat som alle andre. Jo, midlertidigheten er for h?y og konkurransen er usunn t?ff innen visse fagdisipliner. Vi m? derfor l?re av instituttsektoren. Samtidig vil en personalpolitikk som svekker kvalifikasjonsprinsippet og som svekker muligheten til ? bruke faste rene forskerstillinger svekke v?r konkurranseevne og v?r forskning. Konkurranse er en del av akademia.

Vikeplikt for det regionale og nasjonale handler om faren for at ?norske behov? og tilsynelatende norske problemstillinger og perspektiver settes for sterkt opp mot det internasjonale. Det handler ogs? om faren for regionalisering av b?de utlysninger og tildelinger. Tildelinger m? baseres p? kvalitet. Vi utdanner ved UiO leger, jurister, lektorer, psykologer, farmas?yter, samfunns?konomer, informatikere, historikere, spesialpedagoger med mere med kompetanse p? internasjonalt toppniv?. Det krever forskningsbasert utdanning og sterke forskermilj?er som hevder seg i forskningsfronten og som er i kontinuerlig dialog med det globale kunnskapsfellesskapet. Internasjonal orientering, 德州app下载 og rekruttering utenfor landets grenser er viktig og en del av hva vi er som universitet og helt n?dvendig for at vi skal svare godt p? samfunnets mange og ulike forventninger til oss. Regionale premissers forrang kan i h?yere utdanning og forskning p? sikt virke mot hensikten, og svekke tilf?rselen av sterk fagkompetanse ogs? p? regionalt niv?.

Vikeplikt i media handler om at h?ylytte og polariserte debatter fremelskes. Tydelig uttalte ?nsker om akademikere som t?r provosere b?r gjennomtenkes. Krav til saklig argumentasjon som akademia og andre samfunnsakt?rer egentlig avkrever m? ikke tre til siden for ? f? fyrt opp under ?friske? debatter s? vel som ? f? fram klikkvennlige overskrifter. Er provokasjonen viktigere enn kunnskapsgrunnlaget for utspillet? Skal vi f?rst og fremst fremelske offentlige intellektuelle som kommenterer samfunnet fra sin kontorstol, eller er formidlingen av egen forskning v?rt hovedansvar som forskere; til allmenheten, til beslutningstakere og forvaltning og til arbeidslivet.

Vikeplikten m? avvikles. Hensynet til den langsiktige, grunnleggende forskningen st?r i fare for ? komme p? kollisjonskurs med mange, ulike og hver for seg fortjenestefulle politiske ?nsker og m?lsetninger. Dette vil f? langsiktige konsekvenser for forskning og h?yere utdanning og for v?rt samfunns evne til ? m?te en ukjent fremtid. Dette truer b?de den ?kunnskapens beredskap? pandemien har vist at vi er helt avhengig av, og v?r konkurranseevne i et globalt kunnskapssamfunn. Den kommende nye langtidsplanen for forskning og h?yere utdanning er viktig n?r denne utfordringen skal m?tes. Langtidsplanen m? tydeliggj?re at den grunnleggende forskningen ikke alltid kan ha vikeplikt, og sette rammer som gj?r at denne forst?elsen f?lges opp i forsknings- og h?yere utdanningspolitikken de kommende ?rene.

Referanser

(1) Skjeie, H., & Teigen, M. (2003). Menn imellom. Gyldendal.

(2) March, J. (2018). A Scholar's Quest. Management and Organization Review, 14(1), 225-228. doi:10.1017/mor.2018.3

Av Svein St?len, ?se Gornitzka
Publisert 15. mai 2022 16:01 - Sist endret 15. mai 2022 16:02
Legg til kommentar

Logg inn for ? kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for ? kommentere

Foto: Jarli & Jordan/UiO

德州app下载

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I 德州app下载 skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO